Nederland

Trass i at Nederland er det tettest befolkede landet i verden, med 477 mennesker per kvadratkilometer, kan man fortsatt finne vakker bevart natur, variert landskap og interessante byer rundt om i landet. Nederland er videre kjent for sine vindmøller, tulipaner, ost, tresko, Delft- og Gouda-porselen og sist med ikke minst, sykkelen. Nederland blir også regnet som en av de mest tolerante landene i Europa og landet har en veldig liberal politikk når det gjelder bruk av narkotiske midler, prostitusjon, homoseksualitet og aktiv dødshjelp. Nederland har også blitt kjent for å ha fostret frem flere av vår tids mest berømte malere og det sies at lyset i Nederland er noe utenom det vanlige.

Offisielt navn

Kongeriket Nederland (på nederlandsk: Koninkrijk der Nederlanden) er det offisielle navnet på landet, som også består av øyene De Nederlandske Antillene og Aruba. Nederland blir ofte feilaktig referert til som Holland. Faktisk er Holland kun navnet på en del av Nederland. Denne delen har senere blitt delt opp i to provinser, eller fylker, kalt Noord-Holland (Nord-Holland) og Zuid-Holland (Sør-Holland). Noord-Holland er fylket med flest kjente og viktige byer som Amsterdam, Rotterdam, Den Haag, Delft, Leiden og Haarlem.

Hovedstad: Amsterdam er hovedstaden i Nederland (offisielt siden 1983), mens regjeringen sitter i Den Haag.

Geografi og klima

Nederland ligger nord i Vest-Europa med grenser mot Belgia i sør (450 km) og mot Tyskland (577 km) i øst og nordøst. I vest og nordvest finner man Nordsjøen. Med en kyst på 451 kilometer har Nordsjøen stor innflytelse på klimaet i Nederland, som kan beskrives som et typisk mildt kystklima likt det man finner i England. Vintrene er sjelden riktig kalde og det er ikke lenger ofte man opplever at kanalene fryser til, vinterstid. Somrene er på sin side heller ikke av den ekstreme sorten og temperaturene blir sjeldent ubehagelig høye. Til felles for alle årstidene er en relativt høy luftfuktighet med regelmessige byger og en del vind.

Koordinater: 52 30 N, 05 45 E

Store elver: Maas, Rhine

Største innsjø: Ijselmeer (er en kunstig innsjø som ble skapt i 1932 da en vik i Zuidermeer ble avstengt av en 32 kilometer lang demning kalt Afsluitdijk).

Største øy: Texel (en del av de Frisiske øyene)

Høyeste punkt: Vaalserber, 321 meter over havet. (Det høyeste punket i kongedømmet, fjellet Mount Scenery med sine 862 moh, ligger på den andre siden av havet på den lille øyen Saba på de Nederlandske Antillene.)

Laveste punkt: Zuidplaspolder ligger 6,7 meter under NAP (Normal Amterdam Peil, Nederlands offisielle havnivå).

Landskap

Nederland består for det meste av lavland eller land som har blitt tatt tilbake fra sjøen, kalt poldere. Nederland ligger mindre enn en meter over havoverflaten og 27 % av landet (og 60% av befolkningen!) befinner seg faktisk under havnivået. Nederland kan derfor best beskrives som et veldig flatt land, men man kan finne noe kupert landskap sydøst i kongeriket.

Naturressurser: naturgass og olje (Nordsjøen), tov, kalkstein, salt, sand, grus

Økonomi og valuta

Nederland er et av de mest utviklede landene i verden. Landet har mange industrier (elektronikk, farmasøytisk industri, bilindustri, shipping, landbruk, banking, media, fremdyrking av planter/blomster) og produksjonen i landbruket er på et veldig høyt nivå. Mange av verdens største bedrifter som Shell og Unilever, samt bank gigantene ING Group og ABN AMRO er basert i Nederland. Bruttonasjonalprodukt per person i 2006 var USD 36.219, noe som er et av de høyeste i verden. (Norge hadde til sammenlikning et bnp på NOK 484 500 per innbygger i 2007) Nederland er videre medlem av EU og innførte euroen i 1992 etter at medlemskapet ble inngått i 1951.

Nederlands fylker

Nederland blir tradisjonelt inndelt i 12 fylker eller provinser (Noord Holland, Zuid Holland, Groningen, Zeeland, Friesland, Utrecht, Flevoland, Gelderland, Drenthe, Overijssel, Noord-Brabant og Limburg), som hver har sin egen hovedstad, sitt eget styre og administrasjon. Hver av disse fylkene har en veldig individuell sfære, forskjellig historie og forskjellige tradisjoner. Det blir derfor ofte sagt at Nederland, kanskje mer enn noe annet land i Europa, er et land rikt på mangfold.
Innbyggere og språk Ca 81,7% av Nederlands 16.305.528 store befolkning regnes som ”hollendere”. Av de resterende 18,3% kommer 9% opprinnelig fra ikke-vestlige land som blant annet Tyrkia, Marokko, De Nederlandske Antillene, Surinam og Indonesia. (I følge undersøkning fra 1999). Trass i stort kulturelt mangfold, snakker de fleste innbyggerne både nederlandsk (det offisielle språket i landet) og engelsk. Mange snakker også et tredje språk; tyske og franske språkkunnskaper er utbredt, samt tyrkisk og arabisk for den muslimske delen av befolkningen. I Friesland (Fryslân) snakker man også frisisk, noe som har status som et offisielt språk ved siden av Nederlandsk.

Politisk system

Siden 1851 har Nederland vært et konstitusjonelt monarki. Før den tid var Nederland en republikk i hundrevis av år og ble beskrevet som en union mellom sytten provinser, der også mesteparten av dagens Belgia og deler av Luxenburg, Frankrike og Tyskland var med. Siden 1848 er Nederland et parlamentariskisk demokrati. Den Nederlandske monarken, Droning Beatrix van Oranje-Nassau, har ingen reell makt, men blir regnet som landets statsoverhode og som en forener av det politisk splittede parlamentet. Parlamentet består av to deler; Medlemmene i ”det andre rommet” (Tweede Kamer) velges i et nasjonalt valg som skjer hvert fjerde år, samtidig som at de selvstyrte fylkene også har valg. Statsministeren blir valgt fra det partiet som vant flest mandater i valget av ”de Tweede Kamer”. Medlemmene i fylkesutvalget stemmer frem de mindre betydningsfulle medlemmene i det mindre viktige Første Rommet (Eerste Kamer). Til sammen utgjør det første og andre rommet Generalstaten (Staten General), som ble stiftet i 1593.

Statsminister: Mark Rutte (VVD - liberal politiker)

Den Nederlanske kongefamilien

Kongefamilien av Oranje, har sine røtter tilbake til 1200-tallet. Familien fikk en voldsom popularitet på 1500-tallet da William I av Oranje (1533-1584, også kjent som William den Tyste) ledet motstandsbevegelsen under det Spanske styre i Nederland. Etter mange og lange kriger klarte han omsider mesterstykket å frigjøre Nederland fra spanjolene slik at landet ble en uavhengig republikk. Familien Oranje fikk etter dette en ledene rolle i landets politiske liv. I nyere tid har Dronning Beatrix Wilhelmina Armgard van Oranje-Nassau (født 1938), som giftet seg med den tyskfødte Prins Claus (døde i 2002 etter lang tids sykdom), vært Nederlands overhode siden 1980, da hun overtok tronen etter sin folkekjære mor, Juliana. Dronning Beatrix fikk senere tre sønner med sin mann; Constantijn (født 1969), Johan Frisco (født 1968), og den eldste sønnen og tronearvingen, hans kongelige høyhet kronprins Willem-Alexander (født 1967). Willhem-Alexander giftet seg i 2002 med argentinskfødte Maxima Zorreguieta. Giftemålet var omstridt fordi hennes far, Jorge Zorreguieta, hadde vært medlem av den Argentinske regjeringen under general Jorge Videlas militære diktatur (1976-1983). Willhem-Alexander og Maxima har tre døtre sammen; Catharina-Amalia (født 2003), Alexia (født 2005) og Ariane (født 2007).

Nederlandsk nasjonalfølelse

Følelsen av nasjonal identitet utviklet seg i Nederland i løpet av den åttiårige krigen med Spania, fra 1568 til 1648. William I van Oranje klarte tilslutt å frigjøre Nederland fra det Spanske styret. Kongefamilien bærer selv i dag navnet Oranje-Nassau, selv om det ikke lenger er noe slektskap med den opprinnelige Oranje-familien. Fargen oransje har etter hvert blitt selve symbolet på Nederland, noe som er godt synlig under for eksempel det Nederlandske fotball-landslagets kamper eller under feiringen av Koninginnedag den 30.april (Tidligere Dronning Juliana sin bursdag). Den nederlandske opposisjonen da nazi-Tyskland forsøkte å innlemme Nederland i ”det tredje rike” under andre verdenskrig og den Nederlandske kongefamiliens kamp mot okkupantene, blir også fortsatt husket blant de fleste nederlendere.

Helsevesen: Nederland har et helsevesen likt det norske. En fastlege guider pasienter og henviser videre til spesialister ved behov. En forskjell på helsevesenet i Nederland i forhold til det norske er at alle arbeidende innbyggere må betale sykeforsikring i tilegg til skatt.

ID-krav: Regjeringen innførte 1 januar 2005 et krav på at alle over 14 år skal kunne vise til gyldig identifikasjon dersom politi eller en annen rettsutøver ber om dette. Bøter eller en tur til politistasjonen kan bli utfallet dersom man ikke har gyldig identifikasjon på seg. (Merk: Bankkort regnes ikke som gyldig ID i Nederland).